EUs indre marked, inkludert statsstøtte og bedriftsbeskatning.
"Med Den europeiske unions indre marked menes sammensmeltingen av økonomiene i EUs medlemsstater og opprettelsen av et integrert marked der produksjonsfaktorene og produksjonsresultatene kan bevege seg fritt og uhindret. For å oppnå dette er det opprettet et område uten indre grenser med fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital. Dette "indre markedet" handler om å bygge ned barrierer og forenkle eksisterende regler slik at alle i EU kan få mest mulig ut av de mulighetene som de "fire friheter" gir. Selv om tanken bak det indre markedet er å skape et område uten hindringer for utøvelsen av de fire frihetene, kan medlemsstatene begrense den frie bevegeligheten i unntakstilfeller, for eksempel når det foreligger en risiko knyttet til folkehelse, miljø eller forbrukervern. Hvis det ikke foreligger en begrunnelse, er det forbudt å hindre fri bevegelighet i det indre markedet.
Statsstøtte betyr at et selskap mottar offentlig støtte. Ettersom denne statsstøtten kan føre til en fordel i forhold til konkurrentene, kan den forvrenge den frie konkurransen i EU. EU-retten forbyr derfor generelt statsstøtte, med mindre den unntaksvis kan rettferdiggjøres av hensyn til den generelle økonomiske utviklingen. Statsstøtte er dermed definert som en fordel, uansett form, som nasjonale myndigheter gir foretak på et selektivt grunnlag, og som dermed forvrenger eller kan forvrenge konkurransen eller påvirke samhandelen mellom medlemsstatene i EU. Subsidier til enkeltpersoner eller generelle tiltak som er åpne for alle foretak, for eksempel generelle skattetiltak eller sysselsettingslovgivning, omfattes ikke av dette forbudet og utgjør ikke statsstøtte.
Bedriftsbeskatning gjelder beskatning av inntekt eller kapital i selskaper eller tilsvarende juridiske enheter. Brudd på selskapsskattelovgivningen og ordninger for å unndra seg rettslige forpliktelser, og dermed motvirke formålet med gjeldende selskapsskattelovgivning, kan ha negativ innvirkning på et velfungerende indre marked i EU. Slike brudd og ordninger kan føre til urettferdig skattekonkurranse og omfattende skatteunndragelse, noe som forvrenger de like konkurransevilkårene for næringslivet og fører til tap av skatteinntekter for medlemsstatene og for EUs budsjett som helhet. Det må skilles mellom skatteunndragelse og skatteunngåelse, som er lovlig. Skatteunndragelse omfatter alle lovlige tiltak som iverksettes for å redusere skatteplikten og maksimere inntekten etter skatt. Eksempler på dette kan være å ta legitime skattefradrag, sette opp en plan for skatteutsettelse eller å ta skattefradrag for å bruke penger til legitime formål. Å benytte seg av et smutthull i skattesystemet er også skatteunndragelse, siden dette innebærer en måte å redusere skatten på fordi det ikke finnes noe lovverk som forbyr dette. Skatteunndragelse er derimot å bruke ulovlige metoder for å unngå å betale skatt. Dette innebærer vanligvis å skjule eller gi uriktige opplysninger om inntekt, for eksempel ved å underrapportere inntekt, blåse opp fradrag uten bevis, skjule eller ikke rapportere kontanttransaksjoner eller gjemme penger på utenlandske kontoer."