Insentiver til å omfavne whistleblowing
I denne artikkelen diskuterer vi hvordan man kan motivere ansatte til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Whistleblowing Rapportering av kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har fortsatt et negativt rykte, noe som gjør det vanskelig å motivere både organisasjoner og ansatte til å ta i bruk denne praksisen, til tross for at det finnes mye tilgjengelig akademisk forskning og utallige rapporter som viser fordelene. fordeler.
Hvorfor ansatte nøler
Ansatte kan være spesielt tilbakeholdne med å rapportere om kritikkverdige forhold på grunn av de høye personlige kostnadene det medfører. Mange frykter represalier, svartelisting i bransjen og ødelagte relasjoner til kolleger. Dette er spesielt bekymringsfullt der det ikke er mulig å rapportere anonymt, eller der det er en negativ kultur rundt whistleblowing. Troen på at anonyme rapporteringsmuligheter fører til flere useriøse klager er ubegrunnet, men vedvarer likevel. Dette hindrer selskapene i å håndtere risikoen proaktivt, og reduserer sannsynligheten for at de ansatte føler seg trygge til å rapportere om kritikkverdige forhold som de er vitne til.
Hva kan gjøres for å bygge bro over dette gapet?
Et opplagt insentiv for å oppmuntre ansatte til å rapportere om kritikkverdige forhold er bonuser. Dette er vanlig praksis i USA i henhold til Dodd-Frank Act, og kan gjøres i henhold til størrelsen på boten som er knyttet til lovbruddet. Dette kan være spesielt gunstig i miljøer der det er vanskelig å oppnå konfidensialitet og de ansatte frykter represalier. Til tross for frykten for en økning i antallet falske rapporter, veier ikke risikoen for dette opp for kostnadene, for ikke å snakke om at effektive whistleblowing systemer bør inneholde mekanismer for å vurdere om rapportene er gyldige. Selv om ideen om å betale for whistleblowing kan virke tiltalende, vil det ikke forhindre at de som melder fra, utsettes for represalier, svartelisting i bransjen og andre negative konsekvenser.
Fra et organisatorisk synspunkt er det også et insentiv til å se på whistleblowing som en ressurs i stedet for en ulempe. Økt egenkontroll bidrar til å unngå negativ offentlig oppmerksomhet og sanksjoner fra myndighetene. Når organisasjoner selv er i stand til å avdekke kritikkverdige forhold og dermed rapportere til relevante tilsynsorganer, blir sanksjonene gjerne mildere. I tillegg kan whistleblowing også fungere som et forebyggende tiltak ved å signalisere nulltoleranse for korrupsjon. Å eliminere korrupsjon snarere enn whistleblowing bør derfor være førsteprioritet.
For å oppsummere kan de ansatte få insentiver til å varsle om kritikkverdige forhold gjennom bonuser, men også gjennom en bedriftskultur der det å varsle om kritikkverdige forhold oppmuntres i stedet for å fryktes. Dette er et viktig skritt for organisasjoner som ønsker å optimalisere sin risikostyringsstrategi og komme problemer i forkjøpet på et tidlig tidspunkt. Ved å sørge for at organisasjonen din har en effektiv whistleblowing -løsning, inkludert garantier om konfidensialitet og muligheten til å rapportere anonymt, kan du bidra til at de ansatte føler seg trygge til å si ifra.
Les mer her:
Teichmann F & Falker MC (2021) "Offentlige anskaffelser og korrupsjon under covid-19: egenkontroll og whistleblowing insentiver etter Srebrena Malina. SEER. 24. 181-206. 10.5771/1435-2869-2021-2-181.
