Spørsmålet om økonomisk kompensasjon for whistleblowing
Ideen om økonomisk kompensasjon kan i utgangspunktet virke kontraintuitiv, men forskning fra Dyck et al. (2010) viser at det ikke ser ut til å føre til et overdrevent antall useriøse søksmål. De foreslår at kompensasjonen bør være direkte knyttet til størrelsen på det avdekkede bedrageriet. Denne tilnærmingen har fungert i USA, antakelig fordi den reduserer de høye personlige kostnadene knyttet til whistleblowing.
En av grunnene til EU-direktivet om Whistleblowing (2019) er å rette opp den iboende maktubalansen mellom organisasjoner og enkeltpersoner, siden førstnevnte har en mye større tvangskapasitet. Økonomisk kompensasjon er imidlertid ikke en del av direktivet. Det gjenstår å se om dette vil endre seg med ytterligere lovgivning, men selskapene kan selv avgjøre om de ønsker å oppmuntre whistleblowing på denne måten, og også hvorfor det er verdifullt for selskapet å beskytte dem.
Dette problemet skyldes sannsynligvis at mange land i EU (og andre land) fortsatt har et negativt syn på whistleblowing, for ikke å snakke om tanken på å kompensere enkeltpersoner for dette. I mange tilfeller oppfattes whistleblowing mer som et verktøy for å lufte falske klager og/eller legge press på enkeltpersoner. Samtidig har whistleblowing store personlige kostnader for dem som slår alarm, ettersom mange ender opp med å forlate stillingen sin på grunn av negative konsekvenser for deres personlige velvære og arbeidsliv, selv om det ikke har forekommet noen gjengjeldelse i seg selv.
For å motivere organisasjoner til å inkludere økonomiske kompensasjonsordninger i sine whistleblowing løsninger, må diskusjonen rundt denne praksisen endres. Inntil whistleblowing blir sett på som en fordelaktig praksis, er det sannsynlig at en rekke stater og organisasjoner i EU vil fortsette å holde dette temaet på sidelinjen. Det er derfor viktig å fortsette å diskutere dette og andre kontroversielle temaer knyttet til whistleblowing.
Les mer her:
Dyck A, Morse A, Zingales L (2010) "Who blows the whistle on corporate fraud?". The Journal of Finance 65(6):2213-2253.
