Den eksplosive saken om varsleren i Danske Bank
Den nå beryktede Danske Bank-saken fra 2018 fikk stor medieoppmerksomhet etter at nyheten om hvitvaskingen ble kjent, men en ansatt varslet lenge før det. I denne artikkelen forteller vi historien om Howard Wilkinson, som varslet om de pågående mislighetene i den danske bankens estiske filial, og diskuterer aspekter som er felles for mange som velger å stå frem.
Den lange veien til å bli hørt
Wilkinson rapporterte første gang om mistenkelig aktivitet i 2013. Det dreide seg om en konto i London som flyttet millioner av dollar uten å rapportere om inntekter eller eiendeler, og som senere ble avslørt som en av de største hvitvaskingssakene noensinne. Wilkinson fortsatte å slå alarm om relaterte problemer, sammen med Estlands tilsynsmyndigheter, som sendte seks brev til sine danske kolleger om filialen mellom 2007 og 2014.
Ansatte i Danske Bank forsikret Wilkinson og de danske myndighetene om at det ville bli tatt tak i situasjonen. Det skjedde ikke, noe som resulterte i en skuddveksling på et møte i Den europeiske banktilsynsmyndigheten i 2013. Til slutt viste en intern undersøkelse som Danske Banks ledelse brukte for å berolige Howard Wilkinson, ikke noe nyttig.
Opptrapping
Stemningen i filialen forverret seg etter hvert som Wilkinsons alarm ble ignorert. Danske Banks ledelse hadde viktigere ting å tenke på, og rapporten fikk ikke den oppmerksomheten den fortjente. Medarbeiderne i den estiske filialen ble fiendtlig innstilt og skal ha insistert på at de ikke var politi, og antydet at det ikke var deres oppgave å overvåke svindelaktivitet. Tidlig i 2014 trengte estiske tjenestemenn seg inn på kontoret uten tillatelse fra København og la frem en skarp rapport på 340 sider med detaljerte opplysninger om overtredelser.
Dette førte til den nevnte interne granskningen, som Wilkinson i utgangspunktet anså som lovende. Etter en to måneder lang undersøkelse ble han informert per telefon om at rapporten var blitt utvannet under press. Den forble et utkast som aldri ble lagt frem for Danmarks banktilsyn. Wilkinson ble senere fortalt av en kollega at ledelsen hadde avlyttet samtalene hans med revisorene. Dette førte til at han gikk av i slutten av 2014, men ikke før han informerte bankens risikosjef om at han ville informere myndighetene om det han hadde avdekket hvis de ikke gjorde det selv.
Oppløsning
Det skulle ta litt over to år før nyheten ble kjent, og det var den danske avisen Berlingske som først omtalte den i 2017. Danske Bank hadde uten hell forsøkt å selge den estiske filialen, før den ble lagt ned i 2015. Etterforskere avdekket at filialen hadde håndtert 200 milliarder euro i mistenkelige transaksjoner. På det tidspunktet var imidlertid sporene kalde, og det kunne ikke fastslås hvem som eide de falske kontoene.
Det er bemerkelsesverdig at Wilkinsons historie gjenspeiler historien til mange andre modige personer som sier ifra. Mange varsler først internt og gjør ledelsen oppmerksom på kritikkverdige forhold flere ganger, men til ingen nytte. Ikke bare det, utfrysing fra kolleger er også noe som ofte forekommer, i tillegg til de truslene han opplevde som følge av overvåkningen. Dette fører ofte til oppsigelser, slik vi har sett i dette tilfellet. Dette er ikke bare skadelig for dem som slår alarm, men også for selskapene der mislighetene har funnet sted. Danske Bank fikk et hardt slag mot aksjekursen og omdømmet sitt som følge av skandalen.
