Hvorfor arbeidsgivere bør promotere whistleblowing
Å fremme utøvelsen av whistleblowing kan høres kontraintuitivt ut, men forskning på området viser klare fordeler. I tillegg til å unngå bøter bør arbeidsgivere vurdere følgende grunner til å fremme whistleblowing i organisasjonen:
- Krav i stadig utvikling
- Rekonseptualisering whistleblowing
- Bedriftskultur
Krav i stadig utvikling
I hvert fall i Den europeiske union (EU) er det å ansette en varsler en varslingssystem ikke lenger et alternativ for bedrifter med mer enn 50 ansatte. Med andre ord må organisasjoner nå fremme whistleblowing enten de liker det eller ikke. EU Whistleblowing direktivet fra 2019 fastsetter en minimumsstandard for whistleblowing systemer, og selskapene må tilpasse seg denne nye virkeligheten.
Denne prosessen kompliseres av det faktum at mange aspekter av direktivet er underlagt lokal lovgivning. Det kan for eksempel bety at enkelte medlemsland aksepterer anonyme rapporter som legitime, mens andre ikke gjør det. I tillegg planlegger EU-kommisjonen å innføre et nytt direktiv om aktsomhetsvurderinger på menneskerettighetsområdet, som kan omfatte klagemekanismer for bedrifter. Dermed øker presset på bedriftene for å overholde regelverk som er i rask utvikling.
Rekonseptualisering whistleblowing
I en slik situasjon har organisasjoner ikke mye annet valg enn å ta i bruk whistleblowing , og det raskt. For at dette skal fungere for arbeidsgiverne, er det nødvendig med en begrepsendring. Det er vanlig å analysere kriser i termer av mangel, det vil si at spørsmålene som stilles etter en hendelse, impliserer at dårlige utfall kan unngås, hvis bare de riktige prosedyrene kommer på plass i tide. Dette plasserer praksisen til whistleblowing som en konsekvens av en allerede ødelagt kommunikasjonsprosess.
En annen måte å konseptualisere problemet på, foreslått av Rothel Smith III et al. (2021), ser whistleblowing som en protest mot gjeldende organisasjonsnormer i et miljø som over tid har utviklet seg til å kvele selvkritikk. Å si ifra kan dermed forstås som en appell om en annen måte å drive organisasjonen på. Hvis man ser whistleblowing på denne måten, kan det hjelpe organisasjoner til å bevege seg fremover i stedet for å bli sittende fast i sin egen gjørme.
Bedriftskultur
Dette bringer oss til det siste punktet om organisasjonskultur. Miljøet de ansatte befinner seg i, påvirker utfallet av kritikkverdige forhold. Forskning utført av Cleary & Duke (2019) peker på at miljøer der det er stort fokus på enkeltpersoners makt og innflytelse, har en tendens til å fremme skjevheter som bevisst blindhet. Dette er når enkeltpersoner ignorerer legitime klager. Dette fører til at man ikke er i stand til å bedømme og iverksette tiltak etter tips fra ansatte, selv om det finnes rikelig med bevis som underbygger påstanden.
Organisasjonens kultur må derfor endres hvis den skal kunne dra nytte av effekten av whistleblowing rapporter. Når alt kommer til alt, smitter en positiv arbeidskultur over på medarbeidernes prestasjoner og evne til å holde på dem, på rekruttering av talenter og til og med på lønnsomheten.
Ny og kommende lovgivning legger press på virksomheter for å implementere whistleblowing systemer, men suksessen avhenger av mer enn bare implementering. En endring i forståelsen av whistleblowing kan bidra til dette, slik at organisasjoner kan utnytte fordelene ved tidlig risikostyring. Bedriftskulturen er en avgjørende faktor for vellykkede whistleblowing systemer, og organisasjoner kan høste fordelene. Kulturelle endringer skjer imidlertid ikke over natten - de krever tid, innsats og åpne dialoger.
Les mer her:
Cleary S, Duke M (2019) "Sammenbrudd i klinisk styring: Australian Cases of Wilful Blindness and Whistleblowing". Sykepleieetikk. [Online] 26 (4), 1039-1049.
Rothel Smith III W, Treem J W & Barbour, J B (2021) 'Chapter 15: Whistleblowing as a Means of (Re)Constituting an Organization.' pp. 214-228 in: Red. Svenkerud P J, Sørnes J O & Browning L (2021) Whistleblowing, kommunikasjon og konsekvenser: Erfaringer fra det norske nasjonallotteriet. Routlege: New York og London. ISBN: 978-0-367-82203-3
Saloranta, J (2021) "The EU Whistleblowing Directive: An Opportunity for (Operationalizing) Corporate Human Rights Grievance Mechanisms?". European Business Organization Law Review. [Online] 22(4), 753-780.
