Lærdommer fra Jes Staley og Barclays-skandalen
I 2018 ble Jes Staley, daværende administrerende direktør i Barclays Bank, ilagt en bot på 1,1 millioner pund (1,5 millioner dollar) for å ha forsøkt å avsløre identiteten til en anonym varsler. varsler i 2016. Til tross for den tilsynelatende høye boten var straffen kontroversiell, ettersom Staley beholdt sin daværende stilling. Saken gikk på tvers av Atlanterhavet og førte til en ytterligere bot på 15 millioner dollar fra delstaten New York.
Personlig engasjement
I 2016 forsøkte Jes Staley å avsløre identiteten til en varsler som klaget på en høytstående ansatt i banken, senere identifisert som Tim Main. De to var kolleger i JP Morgan før denne saken og hadde dermed et personlig forhold til hverandre. Opplysninger om dato, klokkeslett, sted og portokostnad for klagen ble videresendt til en amerikansk ansatt som deretter forsøkte å identifisere forfatteren. Disse handlingene ble forklart som et forsøk på å beskytte en venn mot det Staley oppfattet som et grunnløst angrep. Konsernsjefen utsatte imidlertid banken for ytterligere risiko og undergravde sine egne retningslinjer ved også å diskutere brevene med to tidligere kolleger uten tilknytning til Barclays.
Bedriftskultur
Det ble fastslått at feilen ikke bare lå hos Staley, men også hos flere ledende ansatte og styremedlemmer som ikke hadde handlet på riktig måte og avskrekket ham fra å handle som beskrevet ovenfor. Vi snakker ofte om bedriftskultur, fordi den er så sentral for utfallet av disse sakene. I Barclays' tilfelle ble det i enkelte avdelinger uttrykt en oppfatning om at anonyme rapporter ble sett på som feige og mindre troverdige. Dette resulterte i blandede budskap til de ansatte, selv om selskapet på papiret ellers fulgte regelverket.
Mangler i politikken
Det var også et par mangler ved retningslinjene på den tiden. Det var uklart hvilken prosedyre som skulle følges ved varsler som impliserte toppledelsen. Videre var det uklart hvordan ledere skulle håndtere klager de mottok direkte. Ledende ansatte fikk også mulighet til å bli fritatt fra opplæring, noe som sender whistleblowing opplæring, noe som sender et signal om at toppledelsen rett og slett ikke er interessert. Dette kan få store konsekvenser for hvordan whistleblowing utvikler seg for organisasjonen, og i dette tilfellet endte det med å koste banken dyrt.
I tillegg har vi samlet informasjon om hvordan det nye direktivet kan implementeres feil. Whistleblowing direktivet kan implementeres feil.
